Selvironi

Den beste egenskapen jeg finner i andre mennesker er trygghet på seg selv og stor selvironi. Det viser meg at de ikke tar seg selv så høytidelig og at det går an å tøyse med dem :)

Noen merker man veldig fort at man kan tøyse med, mens andre gir ut signaler om at de ikke takler det i det heletatt. Jeg kjenner noen som ikke har ett snev av selvironi og som ikke har selvinnsikt (som jo er veldig viktig å ha), og det er fryktelig vanskelig å forholde seg til dem. Man må hele tiden passe på at man ikke siker noe som kan oppfattes galt, eller noe som kan tolkes helt feil.

Jeg har masse selvironi, jeg har mye selvinsikt og jeg kan le godt av mine dårlige sider. Jeg kan fint legge ut flaue bilder av meg selv og jeg blir stadig overrasket over andre som sier: "nei, det kan du ikke legge ut..." Hvorfor ikke? Det er jo bare ett morsomt bilde av meg selv!!

Det som er viktig å huske på, alltid, er at man skal aldri spøke med onde hensikter. Man skal ikke gjøre narr av eller erte, det er ikke dette handler om!!

I dagens samfunn er det mye som foregår på internet, folk legger ut bilder av hverandre i de sprøeste settinger, bilder man egentlig er flaue over, men er det så nøye da? Er det ikke bare moro om noen kan le MED deg? Hvorfor må man ta seg selv så høytidelig at alt skal se så perfekt ut utad? alle skjønner jo at livet ikke er så perfekt. Alle har sine feil og mangler, alle har noe de sliter med på en eller annen måte. Også, skal man ikke kunne ha det moro da?

Jeg ble nylig kjent med en kar med MS. Han satt i rullestol, men var oppe og gikk en sjelden gang. Hver gang jeg så ham sa han at han skulle trene, en halv time etter satt han fortsatt i rullestolen. Hver gang glisa jeg og kommenterte: "Jasså, sitter du bare her og later deg fortsatt?"
Det er ikke alle man kan si det til. MS er en alvorlig sykdom, og mange sliter med det psykisk også. Men han her tålte det, og det merka man fort. Det var selvfølgelig ikke det første jeg sa til ham når vi ble kjent, men med hans humor og selvironi (og vår felles viten om at han var veldig flink til å trene) gjorde at vi kunne spøke mye om dette. Sånne folk liker jeg :)

En gammel kompis av meg stammet, og mengden selvironi han har er hysterisk morsom. F.eks fortalte han oss en historie en gang hvor han ble stoppet av en mann som stammet som spurte: Hv-hv-hvor- m-m-m-mye er kl-k-k-kl-klo-klokka? Hvorpå han jeg kjenner svarte: Kl-kl-klo-klokka er.... Også ble han slått til... Han som spurte om hvor mye klokka var trodde at han jeg kjenner gjorde narr av ham...
Han har hundrevis av sånne historier, og alle rundt ham ler så man griner. Det er bare helt fantastisk å være rundt "sånne folk"

En god latter forlenger livet, ha det gøy med deg selv, ikke ta deg selv for høytidelig - det er jo ikke noe moro vel?

Her er ett par av mine selfiebloppis fra sommeren 2016 :))) Nettopp fått meg selfiestang og jeg klarte å ta maaange snodige bilder av meg selv og skyene rundt meg, haha :)

Ønsker dere en fortreffelig dag, full av humor og glede, helt uten stygge hensikter :)